OL-sanger 2

"I Grenoble skal vi slå dekk!" er en kjent OL-sangfrase, i alle fall for de av oss som vokste opp på 60-tallet. Ole Ellefsæter - to ganger gullmedaljemester i langrenn under OL i Grenoble i 1968 - gjorde stor suksess med visa "Alle kluter til" samme år. Singelen lå i 9 uker på VG's Ti på topp-liste, med 4. plass som høyeste plassering.
Astrid

Les om Ole Ellefsæter på Groove.no

OL-sanger 1

Det nærmer seg slutten på vinter-OL i Vancouver 2010. Visearkivaren benytter anledningen til å mimre litt lengre tilbake i tid enn de siste to begivenhetsrike ukene og leter etter OL-sanger i arkivet.

OL og verdensfreden
Den eldste er fra 1935, skrevet av Lygtemanden – Frimann Clasen – også tidligere omtalt i denne bloggen (”Reklameviser”). Tittelen på visa er: Alle spør: ”Hvem får Olympiaden i 2014”? Første vers går som følger (Mel. Som ”Brede seil”):

Verdensfreden i fare står,
Olympiakomitéen satt i går
og holdt sitt møte på ”Palmen”!
Den japanske eksellensen Sugimura
slo i bordet, så det orntli dura!
(Vers og viser og vitse versa. Lyktemannens nye 1935, s. 11-13)

Det krangles heftig mellom Finland og Japan på ”Du gamla du fria” og ”Stars and Stripes”, Mussolini, Etiopia og Russland blandes inn, og verdensfreden er truet. En parodi på overdreven oppstandelse og betydning av de olympiske leker og/eller en revyforfatters måte å forutse kommende verdensbegivenheter?

Nasjonalpatriotisme
I ”Hurra for vårs—!” bringer Finn Bø olympiaden nærmere – til nasjonalpatriotismen. Olympiaåret 1952 ble en skuffelse for mange nordmenn.

Det gikk skitt i ompliaden,
men vi reddet da fasaden.
Tar vi nederlaget tungt? Nei, tvert imot!
Det er alltid no’ som dulmer
og som gjør at at brystet svulmer,
så det spretter knapper av en patriot!
(Bø: I Tigerstadens jungel, Oslo 1961, s. 124-126)

Lokale helter
Hos Birger Jørstad har lokale helter fått lov å blande seg med seierherrene fra Garmisch-Parkenkirchen, Vinter-OL i 1936. Og det er Hilmar som går av med den store seieren i klassen ”barnekjelke”!

Helten fra Garmisch (mel. Mot i brystet)

Jeg har vært i Garmisch Parkenkirchen og blitt mester,
første mann på barnekjelke det ble meg.
Hele verdenspressen skriver nu så sverta skvetter
at ”Helten ifra Garmisch” det er bare jeg,
Hagen, Ballangrud, Sonja, Birger Ruud,
bare blåbær det, forståss mot meg.
Hele Sveriges håp ble enda ”Selånger” i plata,
da han forsto at gullmedaljen gikk til meg.
(”Bli’ det poesi tå slekt?” Noen viser fra Birger Jørstads herbarium, Steinkjer 1989, s. 22-23)

Glimt fra de olympiske lekers historie fra Norsk visearkiv.
Astrid

Studentviser fra 1800-talet

Norsk visearkiv har nettopp fått ei stor samling av viser og sanger fra studentmiljøet i Kristiania fra 1800-talet. Samlinga omfatter ca. 140 skillingstrykk og småhefter som for en stor del er publisert av Studentersamfunnet. Det eldste trykket er utgitt i anledningen av Universitetets 10 års jubileum i 1822. Teksten er høgstemt og snakker om ”vandringen mot visdommens alter i Athenes tempel…”

Den neste er i anledning av den høgtidelige nedleggelse av grunnsteinen til egen universitetsbygning ved Universitetets 30 års jubileum.

Utover i 1850- og 1860-åra vart stilen mer løssluppet. Nå dukker det også opp humoristiske viser av kjente visesmeder som Lars Dilling (Mordet i Sveits) og Karl Wasserfall (Martin på lokomotivet), men fremdeles er det en mengde viser knyttet til spesielle anledninger og markeringer.

Samlingen skriver seg fra Skougaards store samling og han har notert årstall og relevante opplysninger på trykkene med blyant.
Velle

Gustav Mahler og et norsk frelsesarméorkester

Inspirert av en innsiktsfull kommentar til innlegget Strengespil 1 har jeg funnet en engelsk oversettelse av den østerrikske komponisten og dirigenten Gustav Mahlers reisebrev fra Norge august 1891. Han besøkte Moss, Oslo, Drammen, Larvik og Kristiansand og beskriver i levende ordlag mennesker, byer og landskap. Jeg leter etter hans skildring av en båttur der han ble underholdt av et frelsesarméorkester og finner det i brev nr. 186. Etter å ha besøkt Drammen, reiste han med båt til Larvik og går der om bord i et skip som skal ta ham til Kristiansand:

Uvær i Skagerak
This trip through the Norwegian "skerries" was the most enjoyable of my whole tour. On the one side, the most characteristic images of rocks—and cliffs—also islands—one moment barren, the next even covered with houses or lighthouses. On the other, the wonderful, richly articulated Norwegian coast. In between, always little sections of open sea!—The wind blew hard, and when we came out of the skerries into the open sea, it drove along the waves of the Kat[t]egat. At such moments the ship tossed back and forth—fortunately, I was spared from seasickness.

Frelsesarmésoldater underholder
On the ship, it turns out that there was a “Salvation Army” trupe among us—about 8 men and just as many women in very funny uniforms and with just as funny manners. Later on, they took up 3 guitars, a violin, and a trumpet and began to tune their instruments.—Because of that, I really became attentive, and saw they all had large crests (on the men’s caps and the women’s shoulders) that read: "Frölse’s Army"—I didn’t know without asking, although I suspected, that they were the ‘famous Salvation army,’ of which you will have just heard as much as I had before now: namely, the name.
So, they tuned for about an hour. All the passengers stood attentively in order to hear them—admittedly, some were puking over the side, as the ship rode up and down over high swells.

Jesus Christ og Portugal
Finally, they began to sing, the women with squeaky voices, and the men with croaky ones. In fact, it was apparent that they all hardly knew either the words or the music, so that they took the helm alternately, just if they knew how to continue, so that it was mostly a kind of antiphonal singing. 4 women and a man made up the orchestra—the first 3 played guitar and a violin, and the last played trumpet. It immediately stood out that the violin player held the bow right in the middle.—The song was a very funny ballad with a sacred text, of which I understood only the word "Jesus Christ" and Portugal. We arrived in Christiansund [Kristiansand] at 8:00 p.m.—In the morning in the long-hidden sun came out right after our departure.—When we came into the harbor here, we saw the French fleet there.
( The Mahler Family Letters, Editor: Stephen McClathie, Oxford University Press, s. 130-131)
Les brevene i sin helhet her

Takk til Bengt O. Hansen for tips!
Astrid

Anne-Cath. Vestlys sangbok

Den 15. februar ville Anne-Cath. Vestly ha fylt 90 år. Hun skrev hele 48 barnebøker i tillegg til skuespill, monologer, hørespill og to selvbiografier. At hun også redigerte Barnas store sangbok (Cappelen Forlag 1962) har gått litt i glemmeboka.
I Barnas store sangbok finner vi mange sanger fra den norske sangskatten, og Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg, Margrethe Munthe og Henrik Wergeland er godt representert.
Anne-Cath. Vestly har ikke vært redd for å ta med lange og "voksne" viser, som G. Rodes "Tordenskiold" eller Gustava Kiellands "Liten ekorn satt" i fullstendige versjoner. Folkevisene, fedrelandssangene og sanglekene er også godt representert. Men noe av det som gjør denne boka til en liten gullgruve, er sanger som "Femøringen", "Sørens far har penger", "Sov Dukkelise", "Lykkeliten", "Tuppen og Lillemor" og andre sanger som faller litt utenfor dagens barnerepertoar, men som den eldre garde husker fra sin egen barndom.
Elin

Ny salmebok utsettes

I 2008 kom det eit forslag til ny norsk salmebok, som vakte oppsikt. I forslaget var det med ein god del songar som braut mot den oppfatninga mange har av ei salme. Spesielt vart det bemerka at det var komme med ei tekst av Arnulf Øverland, forfattaren som vart tiltalt for blasfemi etter å ha halde foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage». Til gjengjeld var det berre med ei Kingo-salme og ei av Brorson, ingen av dei to var blandt dei kjente og folkekjære.

Da høringsuttalingane kom inn var dei såpass negative at Kyrkjemøtet i 2009 utsette saka. Ny salmebok er heller ikkje aktuelt i 2011.

Velle

 

Les fra Kirkerådets uttalelser 17. nov. 2009 her og her

Seminar om stiltrekk i tradisjonell sang

"Folkesongen, stil og uttrykk" er tittelen på et seminar i regi av FolkOrg (tidligere Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag) i samarbeid med Norsk kvedarforum. Tid: søndag 21. februar 12:00-17:00, Sted: Musikkens hus, Trondheimsveien 2, Oslo.

Innspill og diskusjon i etterkant av Landskappleiken 2009 (NM i folkemusikk) har aktualisert behovet for å gå nærmere innpå hva som legges i begrepet "folkesang" og hvilke stiltrekk og uttrykk som skal legges vekt på i dømming på kappleik.
På denne siden kan du lese mer bakgrunnsstoff og diskusjon, se også relaterte artikler i venstre spalte.

Det er spennende spørsmål som skal diskuteres på seminaret: Klarer vi å uttrykke med ord det vi hører? Trenger vi å klargjøre begreper og uttrykk for å få en felles forståelse? Hva er det som er viktig og typisk i folkesangen / den tradisjonelle syngemåten?
Les mer om seminaret her
Astrid

Reklameviser av Lygtemanden

Frimann Clasen (1894-1970), alias Lygtemanden, var storprodusent av viser i 1920- og 1930-årene. Han var også en populær radiounderholder med viser som kommenterte dagsaktuelle hendelser, datidens svar på "Hallo i uken". I dag er han mest kjent for å være opphavsperson til sangen "Da Lykkeliten kom til verden", men han var også hyppig brukt som forfatter av reklametekster. Sanger og vers ble kanskje ansett som effektive salgsfremmere? Jeg har funnet fram et lite hefte med tegning av Lygtemanden i kjent positur på framsiden av omslaget.

Jeg blar i heftet som har 18 sangetekster (minus to på et ark som har fallt ut) og ser at alle har titler til ulike yrkesgrupper og synges på to kjente melodier, "Tyven, tyven" og "Todenskjold". Ja ha, har han skrevet sanger om ulike arbeidere, tenker jeg. Men så ser jeg at alle sangene har en fellesnevner: 191. Og hva er så det? Etter noen siders gjennomsynging viser det seg å være et merke for arbeidsklær, bukser og vindjakker. Et helt hefte viet "det fantastiske" 191, trolig i salg hos Adelsten Jensen som har stempel på omslaget. Og hvem bruker eller bør bruke 191? Anleggsarbeideren, skogsarbeideren, bil- og hestekjørere, forstmenn, lystfiskere, jegere, sjauere, husmoren og sist men ikke minst Otto Sverdrup og Roald Amundsen.

Her er anleggsarbeiderens vise (mel.: "Tyven, tyven"):

Jeg har brukt så mange penger

til å kjøpe arbeidsklær,

men det gjør jeg ikke lenger,

(191) hundreogenognitti er

av den rette art, 

tenk, hvad jeg har spart

Sterk, solid og go' 

er buksen, kan De tro! 

Den buksen jeg nu bruker,

den varer hele sommer'n ut,

før varte'n to-tre uker, 

så var den som en klut! 

Jeg kjøper kun en=nitti=en (191) 

og husk på, jeg har slitt i sten

og gravd i jord og lere, 

men endda er den pen! 

Les mer om Frimann Clasen her
Astrid

Strengespil 2

Her følger en sang fra Strengespil: Nr. 7, "Naar engang basunen lyder":

1. Naar engang basunen lyder, og de frelste samles hjem, Vi ved himmelflodens bredder møde skal Vore brødre, som gik forud og er naaet salig frem, O, det blive vil en skare uden tal.

Kor: Hvilken skare, skare, Der vil samles til den store jubelfest, Hvilken skare, skare, Hvilken skare af forløste bliver det!

2. Og paa dommens dag, den store, Naar alt skjult skal frem i lys, Og vi Herren skue i hans herlighed, Skal vi høre Jesus sige: Kommer til min faders hus, Hvor jeg eder har beredt saa et sted!

3. Naar de gyldne harper lyder, Og naar engle bringer bud, At den store jubelfesten feires skal, Hvilken skare vil da samles om sin Frelser og sin Gud, Hvilke sange bruse gjennem himlens sal.

Strengespil 1

Arkivet er fullt av ubesvarte spørsmål. Og det dukker stadig opp ting jeg gjerne skulle visst mer om. Her en dag trakk jeg fram ei lita grønn bok som jeg ikke har lagt merke til tidligere: Strengespil. Udvalgte sange udsatte for guitar og zither af Anna Skinstad-Fog (Kristiania 1917, fjerde opplag).

Den ligner på andre religiøse sangbøker fra samme periode, men et unntak gjorde at jeg ble ekstra interessert: alle sangtekstene hadde besifring! Og fremst i boka er det gitartabulatorer og en liten gitarskole med spesiell vekt på takten. Videre følger ”Takt for zither” og undervisning av stemming for harpeleik og andre zithertyper. Besifring er vanlig i sangbøker fra 1970-tallet og framover, men i eldre utgivelser var det vanligst med enkel melodilinje eller at melodien var arrangert for flerstemt sang eller piano. Vi vet at gitar og zither (skrives også siter) var mye brukt, men jeg har ikke sett spor av dem på denne måten i våre eldre sangbøker tidligere.

Jeg har lenge tenkt at det hadde vært morsomt å finne ut mer om bruken av gitar i den såkalte folkelige kulturen fra midten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Og her dukket det opp en trigger. Jeg slår opp i Cappelens musikkleksikon (1979) på Gitar:

"I Europa fikk gitaren sitt virkelige gjennombrudd som populærmusikkinstrument da den i midten av forrige århundre begynte å bli brukt innen vekkelses-, avholds- og arbeiderbevegelsene. Like avansert som den spilleteknikk som noen tiår tidligere var blitt praktisert av de feirede virtuoser på instrumentet, like lette var det akkordiske viseakkompagnementet med vekselbass mellom kvint og grunntone som nå ble brukt. Gitaren var dessuten et relativt billig og praktisk instrument som var lett å transportere mellom møtene i bedehus og på arbeidsplasser. Parallelt med gitarens store utbredelse oppstod det snart et rikt repertoar av viser, skillingstrykk, kampsanger, arbeidersanger og åndelige viser. Dette fulgte med de store emigrasjonsbølgene til USA, og musikken utviklet seg der sammen med ulike folkemusikalske elementer fra alle kanter av Europa innen den retning som kalles euro-amerikansk folkemusikk." (s. 97) 

OK. Dette var en liten start. Den kan lede mange veier, også her i denne bloggen. Jeg vil følge opp, og jeg håper at det er noen lesere der ute som etter hvert henger seg på. Jeg er sikker på at det er mange som kan mye om temaene gitar, sang i bedehus og tidlig populærmusikk.
Astrid

Blogg for Norsk visearkiv

Velkommen til Visearkivaren!
Visearkivaren er en blogg for Norsk visearkiv, et sted vi kan presentere stort og smått fra det vi holder på med og er opptatt av. Vi vil også gjerne at dette nettstedet skal bli en arene der viserkivets brukere og andre interesserte lett kan komme med innspill og tilbakemeldinger på ulike spørsmål og problemstillinger. I tillegg vil vi legge til rette for faglige diskusjoner og utveksling av kunnskap. Dere kan enten sende en mail til blogg@visearkivet.no eller kommentere direkte under innleggene.
Velle, Astrid, Elin og Liv

Bilder fra arkivet

Her holder Norsk visearkiv til. Vi deler lokaler med Norsk jazarkiv og rett rundt hjørnet sitter ansatte fra det som tidligere var Norsk musikksamling (Nasjonalbiblioteket). Et godt og nyttig arbeidsfellesskap. Astrid