Visedikteren Vilhelm Dybwad

Det er ikke alltid så lett å finne på nye temaer til bloggen vår, for det er skrevet om mye allerede. Men jeg fikk lyst til å ta for meg en "glemt" visedikter. Jeg skriver "glemt" i anførselstegn, for visene hans er ikke glemt. Det gjelder Vilhelm Dybwad (1863-1950), som skrev både "Tuppen og Lillemor", "Akerselva" og "Hovedøen", viser som er kjent og blir sunget mange tiår etter at han skrev dem.

Vilhelm Dybwad vokste opp i Christiania, og som voksen delte han arbeidsinnsatsen på så ulike yrker som advokat og viseforfatter. I 1890 åpnet han egen sakførerpraksis i byen. To år etter ble han høyesterettsadvokat, og fra 1927–31 offentlig forsvarer ved Oslo byrett og Akers herredsrett.
Helt fra studietiden var han interessert i revy og teater. I 1906 skrev han farsen Verdens undergang for Centralteatret, og her ble den berømte visa om Akerselva framført første gang.

I 1916 skilte han seg fra sin daværende kone, Johanne Dybwad, og giftet seg med Bokken Lasson. Hun hadde startet kabaret-scenen Chat Noir fire år tidligere, og her ble han fast husdikter. Han skrev mange sanger til Bokken Lasson, blant annet "Tatervise ved bålet" og "På Hovedøen".
Ei vise som ikke er like kjent i dag som disse to, er "Mannen som hengte seg". Den er bygget opp som nyhetsvisene som ble solgt som skillingstrykk og harselerer over ansvarsfraskrivelsen til politiet.

Det var en, som fridde til en pike;
men foreldrene de svarte "nei".
Da han hørte det, så gikk han like
opp på Ekeberg og hengte seg.
Dette så en gammel respektabel
mann og ropte fylt av gru:
"Jeg må se å finne en konstabel;
det er kanskje liv i mann' ennu!"

Konstabelen kommer, men han må spørre politifullmetigen. Han kan ikke gjøre noe, for mannen hører "visstnok ikke til i mitt distrikt". Så bærer det videre til lensmannen i Østre Aker før alle tar trikken opp til Ekeberg. Men mannen er død, og lensmannen ytrer de bevingede ord:

"Det er rart å tenke på det nu,
at hvis fyren ikke hadde hengt seg,
var det kanskje liv i ham ennu!"

Vilhelm Dybwad var en svært produktiv forfatter av revyviser. Han skrev også for den store revyartisten Ernst Rolf, som var like populær i Norge som han var i Sverige. "Din munn svarer nei" er for eksempel signert Dybwad. I 1913 opptrådte Ernst Rolf på Chat Noir for første gang.

Mer om Vilhelm Dybwad står i Norsk biografisk leksikon, hvor Mentz Schulerud har skrevet en artikkel om ham. Han avslutter artikkelen slik:

Det vitner om Vilhelm Dybwads sære tilknytning til vårt teaterliv at mens hans egen innsats for en stor del er glemt, har begge hans hustruer fått sine monumenter i hovedstaden: Johanne Dybwad står naturlig nok nær Nationaltheatret, Bokken Lasson nær sitt barndomshjem på Lasson-løkken i Homansbyen.

Elin