Poteter i mange (vise)former

I "gamle dager" da jeg gikk på skolen, hadde vi ikke høstferie, men noen dagers potetferie. Meningen med dette var, som navnet sier, å hjelpe bøndene med å få potetene i hus. Det var rift på skolen om å få være med på dette, for selv om det var slitsomt var det verdt strevet når vi kunne tjene noen kroner.

Det er skrevet mange viser til potetens pris, og jeg har plukket fram noen av dem.

I potetens levnedsløp må man først finne settepoteter som er gode. Dette har Hans Rotmo skildret på sin egen humoristiske måte i visa "Gammelpoteta", som begynner sånn:

Der kjem han Gammel Jo med gammelmerra
og med gammelkjerra gjennom gammeldøra
han ska opp i potetsenga oppi potetenga 
og plukk gammelpotet gamle mann
(Hans Rotmo: Vømmølmusikken, Blåmann Musikkforlag 1996).

Og etter at potene har ligget godt og trygt i jorda, kan vi plukke dem:

Samme hva du heter,
spiser du poteter,
og nå kan du bukke
ryggen din og plukke.
Vi skal være flinke,
siden skal vi vinke.
Nå har vi poteter hele året rundt.
(Alf Prøysen: "Året rundt" fra Rim og regler fra Barnetimen, Tiden Norsk Forlag 1954) 

I den populære Barne-TV-serien Portveien sang Eli og Jarl at vi ble sterke og friske hvis vi spiste poteter:

Ta en potet!
Ta gjerne fire, ta åtte, ta alle,
men ta en potet!
Stek dem og kok dem og spis gjerne skallet,
men ta en potet!
(Eyvind Skeie: "Ta en potet!" fra Morgendagens søsken, Norsk Musikforlag 1990).

Potetskallet kan imidlertid være en kilde til bekymring og mange plager, slik det skildres i sang nr. 180 i Speiderpikenes sangbok fra 1947:

Så lenge som poteter overhodet har et skrell,
må det andre til å skrelle dem, for de kan jo ikke selv.
Refr.:
Vi satt ved samme spann
med fingrene i vann.
Vi skrelte hele dagen og vi var kun åtte mann.

Og visa slutter med:

Nei, vi vil rope hurra,
og det skal skje med smell,
når Edison har funnet opp poteter uten skrell.

 Poteter kan bli til mye godt, og det er nok i flytende form hyllesten er størst. som i den kjente visa "Dypt i bondens aker". Her er første og tredje vers slik de står i Allsangboken "Petra" fra 1945:
Melodi: Flickan i Havanna.

Dypt i bondens aker,
snedig skjult i jordens skjød,
ligger trinn og fager
en potet som død.
Bonden er en listig rev,
tar poteten opp med grev,
gjemmer den blant ost og kål,
bondemannens skål.

Bent til Lysholmgården
ruller den på runde hjul,
der blir den omskåren,
brent på svarte kull,
destilleres hen og dør,
men står opp i ny kulør
som fugl Phønix av sitt bål.
Akevittens skål!

Med visse mellomrom har poteten blitt mistenkt for å bidra til å gjøre oss tjukke. Slik var det også på 1930-tallet. I 1931 oppfordret like godt Einar Rose folk til å drikke poteter i revyvisa "Drekk potiter". Her er første vers:

Eta potiter ska'n ikke gjøre, for det
blir'n så tjukk a' og dom a',
men når potita vokser så får'n jo se
noe å bruke a' te.
Du skal bare la være
e' stønn, så kan hu gjære,
og du ska se at litt efter litt
så er potita blitt tel den edleste sprit,
tre stjerners norsk akkevitt.

Det er potti-potti-potti-pottitas
eldgamle kall,
a' e' kvarttønne får'u e' hall,
a' e' potti-potti-potti-pottit
så får'u en dram,
og da titter sola fram.
(Fra heftet Rose - Herberth Viser 1931, Skien).

Elin