Et lidet barn så lystelig

Gammelt julekort

Med reformasjonen kom salmesangen og dermed de eldste bevarte julesangene våre. I 1569 ble den første danske salmeboka trykt. Det var Thomissøns Dansk Psalmebog, og der finner vi både ”Et lidet barn så lystelig” og ”Et barn er født i Betlehem”. Begge er oversatt til dansk fra tysk, men det ser ut som om de opphavelig er gamle latinske julesanger. ”Et lidet barn så lystelig” er kjent allerede i 1422 som andre vers av en oversettelse av ”Dies est laetitiae: Der tag der ist so frewdenreich”. Kingos salmebøker fra 1699 og 1703 var folkekjære, og at salmen var med der, bidro til spredning av den.

Når gamle mennesker på 1800-tallet fortalte om sin barndoms jul, var det ikke så mye om juletre og julegaver, men julemat, julelys og juleøl var sentralt. Svært mange fortalte også at far i huset tok fram bibelen og leste juleevangeliet. Etter det sang alle sammen ”juleverset”, som er første vers av ”Et lite barn så lystelig”. Melodien varierer fra sted til sted, men dette salmeverset kunne alle. Denne varianten er etter Andris Vang i Valdres, skrevet ned av Ludvig Mathias Lindeman i 1848. Det var gjennom Andris Vang Lindeman virkelig ble oppmerksom på folkemelodiene og møtet mellom de to ble en viktig inspirasjon for Lindemans videre innsamlingsarbeid. Og Vang ble en viktig kilde nettopp for Kingotonene.


Klikk på bildet for større versjon

 Astrid og Velle