God jul!

Norsk visearkiv ønsker alle våre lesere og brukere ei riktig god jul!

Hilsen Velle, Liv, Elin, Ellen, Olav og Astrid

Haugebonden

Gammelt julekort

I dag er det årets korteste dag. Hva folk i Norge sang rundt juletider og vintersolverv i riktig gamle dager, før reformasjonen, vet vi lite om. Men middelalderballadene var trolig populære både ved hoffet og blant folk flest i senmiddelalderen, og i noen av dem står jula fram som ei tid med mye uro der kreftene i naturen og mennesket er ute av kontroll. En av disse er balladen om haugebonden.

Bonden møter haugebonden på ”den heilage julekveld” og haugebonden selv er den gamle gårdsnissen, tuftekallen, han som rydder gården og som ligger i gravhaugen. Han ser etter at etterkommerne følger gammel skikk og bruk, og hver julekveld skal han ha øl og grøt på låven. I visa kan han også være gavmild når alt er på stell på gården.

Visa er først og fremst skrevet opp i Telemark, men Knut Liestøl mente at den opprinnelig var diktet i ei sjøbygd. Visa er nemlig godt dokumentert langs kysten helt fra Lista i sør til Trondenes i nord, og i visa står skipet sentralt. I utforminga fra Troms er det klart at haugebonden er en skipsnisse, eller klabautermann. Sagnene om skipsnissen skildrer ham som en kontrollvette liksom gårdsnissen, men han hjelper også til i kritiske situasjoner. I uvær kan han sette ryggen til masta så den ikke skal brekke, og i denne varianten fra Sogn og Fjordane ser vi det kjente motivet der nissen oppfører seg som en julenisse og kommer med gaver som silkeduk og gullskrin.

Melodi: Udatert oppskrift av Ola Ryssdal etter Katrina Kjørvik, Gloppen, Sogn og Fjordane.
Tekst: Oppskrift fra 1870-åra, trolig av Hans Ross etter ukjent sanger, Sunnfjord, Sogn og Fjordane.



Klikk på bilde for å forstørre



1. I dag æ da Juledag, grannen min

me vi oss no litevetta mose

Imorgo kjeme han Gulstein Maagen min

paa Skipe so heite Ligose.

- Vi lyder op for Bonden

deis pela, dei dansa, dei leika. –

2. Høyre du da kjære Grannen min

kvi tukta kje du Sveinanne dine?

kver dan einaste Julenatt

so kjeme dei paa Haganne mine.

3. Alti so he eg rott Fiskje mæ Deg

aa alti brukt Baatanne dine

ingja Baatsleige he du faatt taa meg;

du tykje da va lengje ti bie.

4. Men gakk du deg bak i Styrerum,

ja bak i Styrerums Kose,

dar finne du da røde Gullskrin

aa Lykjelen stende i Laase.

5. Aa dar finne du ein Slikjeduk so fin,

so aldri finns hass Likje,

aa dan hadde Dottra mi ho Lindegogrein

da Ti ho va Festarpike.

6. Aa Dottra mi ho heite Lindegogrein

aa Kona mi ho heite Juske

Maagjen min goe Gullstæinen æ

aa sjøl so heite eg no Trøuste.

Astrid og Velle

Et lidet barn så lystelig

Gammelt julekort

Med reformasjonen kom salmesangen og dermed de eldste bevarte julesangene våre. I 1569 ble den første danske salmeboka trykt. Det var Thomissøns Dansk Psalmebog, og der finner vi både ”Et lidet barn så lystelig” og ”Et barn er født i Betlehem”. Begge er oversatt til dansk fra tysk, men det ser ut som om de opphavelig er gamle latinske julesanger. ”Et lidet barn så lystelig” er kjent allerede i 1422 som andre vers av en oversettelse av ”Dies est laetitiae: Der tag der ist so frewdenreich”. Kingos salmebøker fra 1699 og 1703 var folkekjære, og at salmen var med der, bidro til spredning av den.

Når gamle mennesker på 1800-tallet fortalte om sin barndoms jul, var det ikke så mye om juletre og julegaver, men julemat, julelys og juleøl var sentralt. Svært mange fortalte også at far i huset tok fram bibelen og leste juleevangeliet. Etter det sang alle sammen ”juleverset”, som er første vers av ”Et lite barn så lystelig”. Melodien varierer fra sted til sted, men dette salmeverset kunne alle. Denne varianten er etter Andris Vang i Valdres, skrevet ned av Ludvig Mathias Lindeman i 1848. Det var gjennom Andris Vang Lindeman virkelig ble oppmerksom på folkemelodiene og møtet mellom de to ble en viktig inspirasjon for Lindemans videre innsamlingsarbeid. Og Vang ble en viktig kilde nettopp for Kingotonene.


Klikk på bildet for større versjon

 Astrid og Velle

Reven rasker over isen

Fra Margrete Munthes "Kom skal vi synge" 2.

Et viktig innslag i den gamle julefeiringen var juleselskap med juleleiker der både gamle og unge tok del. ”Jeg gikk meg over sjø og land” og ”Nå går vi rundt om en enebærbusk” handler slett ikke om jul, men de hører likevel til våre eldste julesanger. Da skikken med å pynte et juletre spredde seg utover landet for godt og vel hundre år siden, ble disse juleleikene flyttet til rundt treet. ”Reven rasker over isen” er en juleleik som vi i alle fall kan være sikker på at har vært sunget i flere hundre år. Første gang vi hører om den, er i ei svensk bok fra 1689. Der står det ei skildring av ei julefeiring. Etter at gjestene har fått honningkake og mjød, tar de sammen i en stor ring og danset mens de sang: ”Hå, hå, reven lockar på isen og jag vil dig sjunga en skrivare vise”.

”Reven rasker” er en hermingsleik, og i dansen vises det med fakter hvordan skredderen, skriveren, spellemannen osv. gjør. Den finnes i ulike tekst- og melodivarianter i hele Norden. Her har vi valgt å ta med en fra Hadeland. Der er teksten ”Reven rusler over rese”. Da det svenske meierikonsernet Arla vinteren 1991/1992 trykte en lignende svensk variant – ”Räven raskar över riset” – på melkekartongene, vakte det en proteststorm. Mange hadde vendt seg til å synge ”isen” i stedet for ”riset”. ”Reven rasker over isen” er fortsatt høyst aktuell og levende!


Klikk på bildet for større versjon

 Astrid og Velle

Ferdig!

Tekstprosjektet "Ukjente ballader" er nå avsluttet, de tre siste balladene ble lagt ut i dag. Til sammen 70 ebøker med balladetekster er publisert i samarbeid med Det norske språk- og litteraturselskap.

Tekstene er tilgjengelige som lesetekster på nett og til nedlastning i fire forskjellige formater (bl.a. epub), se www.bokselskap.no.

Les mer om prosjektet her.

Prosjektet har mottatt støtte fra Norsk Kulturråd, Stiftelsen Fritt Ord og Bergesens Almennyttige Stiftelse.

Under arbeidet fant vi ytterligere 11 "ukjente" ballader som vi også gjerne vil publisere. Vi fortsetter derfor balladearbeidet i 2013, men i mindre skala enn i år - trolig vil vi publisere 1-2 ballader i måneden i tiden framover. Følg med på våre Facebook- og Twitter-sider!


Ellen

Sonjas sang til julestjernen

Reisen til julestjernen har blitt filmatisert på nytt, og diskusjonene om denne filmen eller den fra 1976 er best, er i gang. Den gamle filmen med Hanne Krogh har gått inn i juletradisjonene våre, på TV eller DVD. Og denne filmen har noe den nye ikke har, nemlig "Sonjas sang til julestjernen". Den ble skrevet for filmen av Axel Helgeland og Egil Monn-Iversen (som skrev film-musikken).

Historien er gammel som teaterstykke. Det ble skrevet av Sverre Brandt i 1924, og urpremieren skjedde på Nationaltheatret annen juledag det samme året. Sverre Brandt var økonomidirektør ved teateret, og suksessen og slitestyrken til dette stykket har nok bidratt godt til teaterets økonomi. Johan Halvorsen skrev musikk til stykket.

Elin

Thorbjørn Egner 100 år

I hele år har Egners 100-årsjubileum blitt feiret på forskjellig måte med utstilllinger, foredrag, forestillinger, utgivelser og mye mer. Vil du ha en bedre oversikt over alt som foregår - og har foregått - kan du se her.
I dag er selve bursdagen, og vi gratulerer med å vise en forside fra et notetrykk med "Bamsens fødselsdag" (hva ellers?). Notetrykket er fra en serie kalt Melodier fra barnetimen, utgitt av Lyche Forlag i 1953.

Elin

Bæ bæ lille lam

"Bæ bæ lille lam" må være en av de mest slitesterke barnesangene våre. Og den er vel en av de første sangene små barn lærer.

Opphavet til teksten er i England hvor "Baa, baa, black sheep" sto på trykk i Tommy Thumb's Pretty Song Book i 1744. I 1872 fikkk selveste August Strindberg i oppdrag fra Bonnier forlag å oversette noen engelske barnebøker, og der inngikk også teksten om det lille lammet. Alice Tegnér (1864-1943) satte melodi til diktet og tok  sangen med i det første heftet i serien Sjung med oss mamma! i 1892:

"Bä, bä, vita lamm, har du någon ull?"
"Ja, ja, kära barn, jag har säcken full.
Helgdagsrock åt far och söndagskjol åt mor
och två par strumpor åt lille, lille bror."

Når teksten ble oversatt til norsk første gang, vet jeg ikke. Men slik er den vanligste versjonen i dag:

Bæ bæ lille lam, har du noe ull?
Ja, ja. kjære barn, jeg har kroppen full.
Søndagsklær til far og søndagsklær til mor,
og to par strømper til bitte lille bror.

Det har vist seg at ungene gjerne lager nye versjoner av den kjente sangen. Og i 1999 gikk Norsk Førskolelærerblad ut med en oppfordring til barnehagene om å sende inn alle versjonene av "Bæ bæ lille lam" som de kunne. 27 barnehager sendte inn bidrag, og i Norsk Førskolelærerblad nr. 10, 1999, kan vi lese at det var Ambjørnrud barnehage i Fredrikstad som gikk av med seieren. Hele 46 forskjellige vers om lammet hadde de sendt inn!
Alle bidragene som ble sendt inn til konkurransen er arkivert hos Norsk visearkiv, og her er noen  av tekstene:

Disse to var sendt inn av mange barnehager. Noen hadde "grise" istedenfor "fise". Og lammet kjørte også akebrett eller racerbil.

Bæ, bæ lille lam, gikk på restaurant.
Kunne ikke spise, bare sitte og fise.
Bæ, bæ lille lam, gikk på restaurant.
 
Bæ, bæ lille lam, kjørte folkevogn.
Folkevogna kræsja, lille lammet bæsja.
Bæ, bæ lille lam, kjørte folkevogn.

En morsom og ganske realistisk vri syns jeg denne versjonen har:

Bæ, bæ lille lam, har du noe ull?
Nei, nei kjære barn, jeg har ikke ull.
For bonden var her i går, og klippet mine får,
så nå må du vente helt til neste år.
(Tobias barenhage, Levanger)

Eller:
Bæ, bæ lille lam, har du noe ull?
Nei, nei kjære barn, jeg har kroppen tom.
For bonden kom i går og klippet av meg hår,
så nå går jeg naken i sju og femti år.
(Panorama barnehage, Karmsund)

Elin