200-årsdagen for Lindemans fødsel

I dag er det 200 år siden Ludvig Mathias Lindeman ble født. Hele året har det vært markeringer av ulikt slag. På nettsidene til Lindemans legat har vi kunnet følge det som har skjedd gjennom jubileumsåret.
På dagen i dag skal det være en markering ved Lindemans grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo kl 13, så de som er i nærheten kan ta seg en tur dit. I Oslo kan man også besøke en utstilling med Lindeman-materiale på Nasjonalbiblioteket, eller oppleve konserter på Norges musikkhøgskole. Der har de Lindeman-fest og folkemusikkfestival fra 29. november til 6. desember.

Vi har skrevet en del om Lindeman her på bloggen i løpet av året, så ved søk på Lindeman kommer det opp mange interessante saker.
Visearkivarene gratulerer med jubileet!

Viise-Bog tilhørende Georg Falck 1836

På Norsk visearkiv er vi glade når vi får håndskrevne visebøker  til samlingen, enten det er gamle bøker eller nyere slagerbøker. For en tid siden fikk vi deponert en nydelig liten poesibok med rød skinnrygg og gullsnitt med tittelen Viise-Bog tilhørende Georg Falck 1836. Boka inneholder 16 tekster av forskjellig slag og det er Trond Skarsten fra Kongsberg som sendte oss denne boken.

Den åpner med Du lille ø paa Havets blanke Vove, en dansk fedrelandssang som var populær allerede på 1860-tallet, og fortsetter med danske sanger.

Vi vet ikke noe om eieren av viseboka, men jeg vil gjette på at Georg Falck var offiser, i alle fall militær, siden han har skrevet inn Schwacks Norsk Artilleri Sang. Han kunne tysk, det tyder også på at han er militær der tysk gjerne ble brukt. Han har med et hyllest- og skålevers til en medsoldat på tysk.

To av sangene er hentet fra Tegners Fritjofs Saga, som ble oversatt til norsk 1860. En av disse er på tysk. Kanskje Frithjofs Saga er oversatt til tysk på initiativ av Keiser Wilhelm?

Resten er selskapssanger og drikkeviser som kommer fra Det norske selskap. Et repertoar som vi vet var populært tidlig på 1800-tallet og utover mot 1850. Her finner vi blant annet "Hvor saare lidet vil der til".

En annen Georg Falck har skrevet inn noen hjemmelagede tekster i 1903, med en langt fra så elegant håndskrift.

Her er innholdet i boka:

Vise nr. 1 Du lille ø paa Havets blanke Vove – en hyllestsang til Sjælland i Danmark, populær allerede på 1860-tallet

Nr.2 Paa Bierget høyt [?] i Skoven – ukjent

Nr. 3 Naar Torden om dig ruller– ukjent dansk nasjonal sang

Nr 4 Jeg veed ikke hva jeg skal gjøre – ukjent

Nr. 5 Gode Hjerte  – ukjent

Nr. 6 Afskjed – ukjent

Nr. 7 Norsk Artilleri Sang (C. N. Schwach) I Nordens Kæmpebringe…

Nr. 8 Frithjofs Fristelse  Fra Tegners Frithjofs Saga norsk oversettelse 1860

Nr. 9 Dette ser for meg ut til å være Frithjof spiller sjakk på tysk (?)

[Lakune, 3 blad mangler]

[Nr. 10?] Kors på Idas grav – slutten (på svensk) 1826

Nr. 11 Mit fulde glass og Sangens raske Toner (Zetlitz)

Nr. 12 Hvor saare lidet vil der til (Ploug)

Nr.13 Mennesket er skabt til Glæde (Beck)

Nr. 14 For ret os paa Jorden at fryde (Heiberg)

Nr. 15 Lasset die feurigen Bomben (Tysk jubileums skålevers)

Nr. 16 Manden med Glas i Haanden (Bruun)

Velle

Visearkivet feiret seg selv

Norsk visearkivs 30-årsjubileum ble feiret 24.-26. oktober. Vi hadde besøk av kollegaer fra de andre nordiske landene, og mange gode venner fra vårt eget land møtte også opp.
Den 24. oktober var dagen satt av til et seminar om middealderballader. Programmet ligger her.

Styreleder i visearkivet, Liv Kreken Kvalnes, ønsket velkommen. Og etter at Ragnhild Furholt hadde sunget en ballade, holdt  Olemic Thomessen en fin åpningstale hvor han snakket om visens betydning og satte oss alle i god stemning for videre diskusjoner.

Visearkivets leder, Velle Espeland,  tok for seg de store linjene i balladeforskningen her til lands på en humoristisk og informativ måte.

Astrid Ressem, Ellen Wiger og Elin Prøysen (Astrid og Elin på bildet) fortalte om det konkrete arbeidet med balladetekstene og -melodiene. Visearkivet satser stort på balader for tida og jobber jevnt og trutt med å få utgitt disse på nett og i bokform.

Våre nordiske kollegaer holdt interessante foredrag. Ann-Mari Häggmann fra Finland fortalte om Sångarna, forskarna och balladutgåvorna og viste blant annet hvordan en bestemt sanger hadde preget mye av det som var samlet inn og utgitt. 

Margaretha Jersild fra Sverige hadde et foredrag med det velklingende navnet ”De gamla frågade fan efter tackten"– att sjunga en berättelse. Her var det samspillet mellom tekst og melodi som var i fokus.
Noe av det samme fokus hadde Lene Halskov fra Danmark i foredraget
"Fortællende sangudtryk hos traditionelle sangere" - fra overlevering til fremførelse. 

Ragnhild Furholt sang og fortalte om sangerslekten Liestøl i Åseral, som hun hadde lært mange ballader av. Og Olav Solberg fortalte om arbeidet med boka om balladesangere i Telemark, før Liv rundet av og oppsummerte.

Seinere på kvelden feiret vi med festmiddag. Mange hyggelige hilsener og muntert samvær gjorde dette til en særdeles hyggelig kveld. Visearkivets leder gjennom 30 år, Velle Espeland, ble behørig og velfortjent takket.

25. og 26. oktober hadde vi et felles nordisk seminar for en mindre gruppe, som møtes fast en gang i året for å diskutere vokal folkemusikk. Her var det også mye å lære og mange givende diskusjoner.

På bildet ser vi fra venstre: Ragnhild Furholt, Ingrid Åkesson, Lene Halskov pg Astrid Ressem.

Alt i alt var det tre fine dager med masse faglig påfyll.

Liv og Elin

Liti Kjersti

«Liti Kjersti» er namnet på ei av dei mest utbreidde naturmytiske balladane. Det finst over hundre norske variantar av denne visa, som mange også kjenner som «Margjit Hjukse», med heimfesting til garden Hjukse i Telemark. Sidan 13. november er namnedag for Kjersti, Kristin og tilsvarande namneformer, kan det vere grunn til å trekkje visa fram her. Men først litt om sjølve namnet Kjersti.

I følgje namnestatistikken skal det vere 7589 kvinner som har Kjersti som einaste fornamn i Noreg i dag. Fleire ber namnet Kristin: 17131 kvinner. Begge namn var på topp tidleg i 1960-åra. Når det gjeld Kristin-namnet, kan oppsvinget nettopp da hengje saman med at Undsets Kristin Lavransdatter vart utgitt i Den norske bokklubben på denne tida. Begge namneformer er avleidde av Kristina = den kristne. Kristina av Bolsena i Italia var ei av fleire såkalla jomfrumartyrar i mellomalderkyrkja. Ho vart pint til døde på 300-talet og dyrka som heilagmenne i heile Europa, også her i landet. Den meste kjende namneberareren her til lands i mellomalderen var nok Kristina Håkonsdotter, dotter til kong Håkon Håkonsson, som vart gift med ein spansk prins.

Liti Kjersti/Margjit Hjukse er prototypen på den unge kvinna som det går gale med. Om Margjit heiter det at ho kjem på villstrå, ho «tok den vegen  til fjelli låg». Er det tilfeldig at ho vel denne farlege vegen? Eller har ho gått den tidlegare og veit kva ho gjer? Uansett dukkar bergekongen opp med «det lange, kvite skjegg» og framfor alt med gløymsledrikken med villarkonn i. Ho drikk av begeret han rekkjer henne, og dermed er det ingen veg attende til menneskeverda, og ho må bli verande i berget all sin dag:

«Fare no vel då alle i min heim,

no kjem eg aldri til dikkon meir.»

Stolt Margjit ho sette seg på gangaren grå,

ho gret fleire tårer enn hesten ha’ hår.

På 1800-talet da dei norske balladane vart oppskrivne, fanst det nok dei som trudde fullt og fast på bergekongen, huldra, troll og tussar. Men for dei fleste var dei underjordiske figurane på dette tidspunktet på full marsj inn i symbolikkens verd. Det er ikkje avgjerande. «Liti Kjersti» ligg vel til rette for å kunne lesast og syngjast på overført nivå, som ei forteljing om å velje feil, og dei tragiske følgjene av det.

Olav

Theodor har navnedag

I dag har Theodor navnedag. Dagen var opprinnelig til minne om den romerske soldaten Theodor, som døde som martyr på 300-tallet. En muntrere hilsen til våre dagers Theodorer gjør vi med ei studentvise hentet fra trondheimstudentenes visebok Smørekoppen fra 1942.
Elin

Odd Børretzen

Det var trist å få nyheten om at Odd Børretzen var død den 3. november. Vi er mange som vil savne stemmen og det kloke og underfundige blikket hans.
Han var født i 1926, og familien flyttet til Oslo fra Hjelmeland da han var tre år. Han tilbrakte mange år til sjøs i handelsflåten, og publikum ble først kjent med ham gjennom avis-petiter fra sjølivet, illustrert av ham selv.
Han hadde mange kunstneriske evner og utfoldet seg både som illustratør, humorist og kåsør. Den første LP-en, Odd Børretzen, ga han ut i 1974. Han sang ikke visene sine, men hadde en egen måte å "snakkesynge" på som var helt særpreget for ham.

Han samarbeidet med Alf Cranner fra 1970-tallet av, og de to hadde forestillinger som også ble gitt ut på plater. I 1974 kom en LP med den lange tittelen Odd Børretzen og Alf Cranner i levende live på Sandvika kino en kald desemberdag i 1973, og i 1980 Hva er det de vil? Live fra ABC-teateret (CD 1996).
I de seinere årene er det Lars Martin Myhre som har vært Børretzens faste musikalske partner. CD-en deres Noen ganger er det all right ble en kjempesuksess med 150 000 solgte eksemplarer og Spellemannpris for Årets hit 1996.

Odd Børretzen fikk flere Spellemannpriser og mange andre priser og utmerkelser. Blant annet Humanistprisen, Gammleng-prisen, Herman Wildenveys Poesipris og Alf Prøysens ærespris.
Mer om Odd Børretzen finnes her.

Elin