torsdag 14. april 2011

Ballade om en ballade

I anledning studenteruka 1947 utfordret studentene i Trondheim Visen Venner til en visekonkurranse i Norsk rikskringkasting. Visene skulle diktes over tre oppgitte synopsis og hver av partene hadde anledning til å levere tre viser i hver genre.
Den første oppgaven var ganske enkel. Visen kunne handle om hva som helst, men refrenget skulle være:
Enda jeg stirret nokså nøye på’n
var jeg nesten ikke kar til å få øye på’n

Den tredje oppgaven var også ganske åpen. Visa skulle handle om årets damemote med kjolen bare ti centimeter over knærne. Alle fordeler og mangler ved den nye moten bør belyses.
Den andre var mer spesifisert.
”Lag en vise over følgende anekdote: En ung mann er på besøk hos sin besteveninde. I det han skal til å gå, begynner det plutselig å øsregne. ”Du kan ikke gå hjem i dette regnet,” sier damen. ”Du kommer til å bli gjennomvåt. Det er bedre du blir her i natt.” Så går hun ovenpå for å re opp til ham på en sofa. Da hun kommer ned igjen etter en stund, er den unge mannen forsvunnet. Men så ringer det på døren og da hun lukker opp står han utenfor, drivende våt og med en liten pakke under armen. ”Hvor i all verden har du vært?” sier damen. Jeg har vært hjemom,” svarer den unge mannen, for å hente pyjamasen min.” Visen bør skrives i balladeform.

Resultatet av konkurransen var at Visens Venner seiret i alle grupper, men den som fikk mest oppmerksomhet var Odd Nansens vise ”Ballade” med melodi av Yukon Gjelseth. Den vant i gruppe to, men kristenfolket kom helt i harnisk og i avisene ble det rettet kraftige angrep på Kringkastingen, dommerne, Visens Venner og Trondheimsstudentene for det lave moralske nivå som visene lå på: ”den ålmenne sedløysa breier seg i landet”. Visens Venner slikket sine sår og bestemte seg for ikke å ta til gjenmæle.
Visa ”Ballade” av Odd Nansen og Yukon Gjelseth står trykt i Visens Venners Viser, Første samling, Oslo 1950

Velle

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar