I år er det 200 år siden eventyrsamleren og forfatteren Peter Chr. Asbjørnsen ble født. Asbjørnsen er først og fremst kjent for sine eventyr og sagn, men innimellom finner vi også en og annen vise i fortellingene hans. I ”Anden samling” av Norske Huldreeventyr og Folkesagn fra 1848 finner vi for eksempel en tidlig nedtegnelse av den kjente folkevisen ”Pål sine høner” – eller ”Paal sine Høno” som Asbjørnsen skriver:
Paal sine Høno paa Haugein udslæpte;
Hønun saa let over Haugein sprang.
Paal paa Hønun kunde fornemme,
At Ræven va ute mæ Rompa saa lang.
Kluk, Kluk, Kluk, – sa Høna paa Haugje, –
Paal hain flaug aa vrængte mæ Augae:
Naa tør e inkje kommaa heim aat ‘n Mor!
Paal hain gjek se lit længer paa Haugje,
Fæk hain sjaa Ræven laag paa Høna aa gnog, –
Paal hain tok se ein Stein uti Nævé,
Dugle hain da te Ræven slog.
Ræven flaug saa Rompa has rista; –
Paal hain gret for Høna, hain mista:
Naa tør e inkje kommaa heim aat ‘n Mor!
Ha e naa Næb aa ha e saa Kløer,
Aa viste bære, kaar Rævain laag,
Skul’ e døm baade rispe aa klore
Framma te Nakjin aa bak over Laar.
Skam faa aille Rævain raue, –
Gu’ gje, at døm aille va daue!
Saa skull’ e kommaa heim aat ‘n Mor.
Inkje kain o værpe aa inkje kain o gaalaa,
Inkje kain o krupe, aa inkje kain o gaa.
E fæ gaa me aat Kvein aa maalaa
Aa faa att Mjøle, e forliste i Gjaar.
Men Skjit, sa ‘n Paal, e æ inkje bange;
Kjæften aa Mote ha hjulpe saa Mange; –
Naa tør e nok kommaa heim aat ‘n Mor.
Visen synges av gudbrandsdølen Hans i ”Høifjeldsbilleder I. En Søndagskveld til Sæters”. Handlingen i fortellingen er lagt til en sæter på Høvringen og sangen er gjengitt på gudbrandsdalsdialekt.
Det står i fortellingen at visen ble sunget ”med klangfuld Bas til en eiendommelig Melodi”, sannsynligvis en annen melodi enn den som vanligvis synges i dag. Hør en moderne versjon av Arve Moen Bergset her.
Du kan lese hele fortellingen ”En Søndagskveld til Sæters” og mer om Asbjørnsen på bokselskap.no.
Ellen
Vet vi noe om melodien? Jeg kjenner den igjen hos Leopold Mozart.
SvarSletthilsen
Folkemusikkarkivaren
Dessverre, i utgaven fra 1848 sier Asbjørnsen bare at den er "eiendommelig". Men i artikkelen om visen på wikipedia står litt om melodier: http://nn.wikipedia.org/wiki/Pål_sine_høner
SvarSlettI følge lokal tradisjon på Sel skal opphavsmannen til teksten være husmannssønnen Engebret Hougen, som seinere ble en kjent skolemann og dikter ("Avskjed med Høvringen"). Han hadde en storebror som het Pål, som ettersom det fortelles, hadde ei høne som han greide å miste. Det fins godt kildebelegg for at den da 15 år gamle Engebret Hougen var en av Asbjørnsens kilder under samlerferden i Nord-Gudbrandsdal i 1842. Slik sett kan det godt være at han er opphavsmannen til dette slåttestevet.
SvarSlett