I kveld kan vi oppleve en total måneformørkelse i Sør-Norge (les mer her). Hvis vi er heldige, blir månen blodrød og vakker å se på.
Det er mange visediktere som har besunget månen på ulikt vis. Et raskt søk i visearkivets database gir haugevis med treff, og jeg har valgt ut noen få.
Månen er en naturlig ingrediens i voggesanger, og ikke minst i kjærlighetsviser og slagere. "Måne, du tilgir vel at jeg / sender en liten bønn til deg", sang Søstrene Bjørklund i sin tid. Og bønnen til månen var at den skulle smile "til min hjertens kjær".
Månen personifiseres også i Otto Nielsens vise om "En grønnmalt benk". Her er "mannen i månen" virkelig, og "fra sin utkikkspost i månen har han vært vidne til så mangt et kyss."
I visa "Et luftslott på månen" fra 1931 var ikke Otto Nielsen snauere enn at han ville ha med seg kjæresten i en rakett og bygge "et luftslott på månen". Der skulle de bo, kjøre i Karlsvogna og ha sommervilla på Venus og lysthus på Mars!
Alf Prøysen skrev om månen i "Ungkarssalme" (1951): "... je stolte på jinta som presten på blåna / og hadde hu sagt det var folk oppå måna / så hadde je trudd det var sæint!" Det ble jo sant nesten to tiår etter, og etter den amerikanske månelandingen skrev han i "Månevers": "Tre astronauter med øyne blå / stille i ringdans rundt månen gå, / ringen rundt månen er nok et bevis / på at Junaiten tar første pris".
(På NASAs hjemmeside kan du bl.a. se president Kennedys berømte tale).
En av de vakreste hyllestene til månen, står Birger Sjöberg for. I Fridas andra bok svarer han som svar på Fridas undring over at månen er så blek:
Vi undrar hon att månen är blek i sina drag?
Han, som så jämt får vandra från kväll till ljusan dag.
O, den som så får vandra
för att belysa andra,
han blir förtärd och svag.
Men i kveld har vi altså sjanse til å få se månen rød og vakker!
Elin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar