God sommer!

Med dette sommerlige og glade bildet fra et notetrykk ønsker visearkivarene god sommer. Vi tar ferie fra bloggen i juli, men kommer tilbake i august. Til da: syng og kos dere i sommer, og send oss gjerne innspill på bloggen.

Egil Storbekken-jubileum

Egil Storbekken ble født i Tolga i Østerdalen 24. mai 1911, og i hele år markeres 100-årsjubileet med utstilling og konserter.

Det er først og fremst tussefløyta vi tenker på når navnet hans nevnes. Denne spesielle fløyta utviklet han i 1950-årene, og debuterte med den i radio i 1952. Dette førte til så mange forespørsler at han etter hvert begynte å produsere tussefløyter og andre eldre blåseinstrumenter for salg.

Han skrev en mengde egne melodier og større komposisjoner for kor og orkester, og alltid hadde musikken hans røttene i folkemusikken. Den mest kjente enkeltmelodien hans er "Fjelltrall", som han skrev i 1960.

Egil Storbekken døde 19. mars 2002.

Elin

80 år siden Calle Schewens vals ble til

De fleste som leser bloggen vår kjenner nok disse linjene:

I Roslagens famn på den blommande ö,
där vågorna klucka mot strand,
och vassarna vagga och nyslaget hö
det doftar emot mig ibland.

I år er det 80 år siden Evert Taube skrev og framførte "Calle Schewens vals", leser vi på hjemmesiden til Svenskt visarkiv. Og Sveriges radio og arkivet markerer jubileet med et radioprogram på St. Hansdagen den 24. juni. Les mer her.

Dette er den Taube-visa som finnes i flest innspillinger. I Sverige dreier det seg om rundt 50 ulike hvor både Evert Taube selv og andre artister tolker visa. Evert Taube skrev den til en festlig anledning på Hotö gods, som var sommerstedet til Carl von Schewen. (Opplysninger fra Den svenska sångboken).
Jeg kjenner verken til mannen eller stedet, men det høres mer adelig ut enn teksten i visa skulle tilsi.

Visa ble tidlig populær som allsang, også her i Norge. Her hos oss på visearkivet har vi den tidligst representert i Trondheimstudentenes sangbok Smørekoppen fra 1942 og Melvin Simonsen: Allsangboka for skole og fritid, 1943.

Det er egentlig ganske rart at visa har blitt så populær, for den er ganske vanskelig både å synge og spille.

Elin

Det hender så mangt på Hovedøen

Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt....

I dag er det St. Hansaften, også kalt jonsok, som ble feiret til minne om Johannes døperen i katolsk tid. Selve dagen er den 24. juni, men den gang var det vanlig at folk samlet seg kvelden før for å våke. Derav navnet "jonsok", som kommer fra det norrøne "Jons-vaka". Vi har fortsatt denne skikken, og feirer St. Hansaften i kveld.

Båtliv hører til feiringen, og i 1959 fikk Kari Diesen en stor slager med sangen om den uheldige jenta som gikk i land på Hovedøen sammen med en troløs kjæreste en midtsommernatt. Hennes navn er uløselig knyttet til visa.
Mange har sunget inn sangen seinere, men de færreste vet at teksten er skrevet av Vilhelm Dybwad (1863-1950). I 1912 etablerte han Chat Noir sammen med sin kone, Bokken Lasson, og visa ble skrevet for henne med melodi av den danske komponisten Willy Kierulff (1900-1944).
Visa ble også sunget av skuespillerinnen Signe Heide Steen. Hun var Kari Diesens mor. (Opplysninger fra August Mauritzen: Toner fra Tigerstaden, 1979).

Ulike framføringer av "Hovedøen" ligger på You Tube her.

Elin

Måneformørkelse og visetekster

I kveld kan vi oppleve en total måneformørkelse i Sør-Norge (les mer her). Hvis vi er heldige, blir månen blodrød og vakker å se på.

Det er mange visediktere som har besunget månen på ulikt vis. Et raskt søk i visearkivets database gir haugevis med treff, og jeg har valgt ut noen få.

Månen er en naturlig ingrediens i voggesanger, og ikke minst i kjærlighetsviser og slagere. "Måne, du tilgir vel at jeg / sender en liten bønn til deg", sang Søstrene Bjørklund i sin tid. Og bønnen til månen var at den skulle smile "til min hjertens kjær".

Månen personifiseres også i Otto Nielsens vise om "En grønnmalt benk". Her er "mannen i månen" virkelig, og "fra sin utkikkspost i månen har han vært vidne til så mangt et kyss."
I visa "Et luftslott på månen" fra 1931 var ikke Otto Nielsen snauere enn at han ville ha med seg kjæresten i en rakett og bygge "et luftslott på månen". Der skulle de bo, kjøre i Karlsvogna og ha sommervilla på Venus og lysthus på Mars!

Alf Prøysen skrev om månen i "Ungkarssalme" (1951): "... je stolte på jinta som presten på blåna / og hadde hu sagt det var folk oppå måna / så hadde je trudd det var sæint!" Det ble jo sant nesten to tiår etter, og etter den amerikanske månelandingen skrev han i "Månevers": "Tre astronauter med øyne blå / stille i ringdans rundt månen gå, / ringen rundt månen er nok et bevis / på at Junaiten tar første pris".
(På NASAs hjemmeside kan du bl.a. se president Kennedys berømte tale).

En av de vakreste hyllestene til månen, står Birger Sjöberg for. I Fridas andra bok svarer han som svar på Fridas undring over at månen er så blek:

Vi undrar hon att månen är blek i sina drag?
Han, som så jämt får vandra från kväll till ljusan dag.
O, den som så får vandra
för att belysa andra,
han blir förtärd och svag.

Men i kveld har vi altså sjanse til å få se månen rød og vakker!

Elin

Vi tror på sommeren!

Jeg tror, jeg tror på sommeren.
Jeg tror, jeg tror på sol igjen.
Jeg pynter meg i sommerklær
og soler meg på Måkeskjær.
...

Sommeren har sine egne slagere. De skal være lette og gjerne handle om sol, sjø og sommerforelskelse. Hvert år kommer det nye CD-er med sommersanger. Den som er avbildet her ble utgitt av Universal Music i 2002. Og her er det hele 50 gamle og nyere sanger. Blant disse finner vi Elisabeth Grannemann med slageren "Jeg tror på sommeren" fra 1972, oversatt fra svensk av C. C.Bøyesen.

Den svenske originalen er laget av Stig Olin (f. 1920). Og han skrev slett ikke visa om sommeren, men midt på vinteren, til og med like før jul! Visa framførte han sammen med sin kone og barna Mats og Lena i radioprogrammet Frukostklubben 21. desember. Dette er Tomasmesse (Tomasdagen), og i den svenske teksten heter det at den kalde vinterdagen ville fått Tomas tvileren til å tvile på at sommersola kom en gang. (Dette er ikke med i den norske teksten).
I 1967 sang sønnen Mats sangen i det populære TV-programmet Hylands hörna, og den skled rett inn på Svensktoppen.

(Opplysningene er hentet fra Ann-Mari Häggman og Nina Stendahls bok Sånger för alla, Vasa 2007).

Elin

Olrog og Prøysen

Svenskt Visarkiv fyller 60 år i år, og i den forbindelse hadde de en seminardag viet arkivets grunnlegger, Ulf Peder Olrog.
Blant nordmenn flest er nok ikke Ulf Peder Olrogs navn så kjent. Men melodiene hans er kjent, selv om de færreste vet at det er han som er opphavet til ”Så seile vi på Mjøsa”, ”Næsning på Hamarmarten”, ”Tango for TV” og mange, mange flere som er kjent med Alf Prøysens norske tekster.

De to hadde en gjensidig avtale om å gjendikte hverandres tekster, og slik kunne for eksempel Olrogs "Storken Ibrahim" havne i Mjøs-traktene og drikke seg full på Løitens akevitt. I det lille viseheftet Tingeltangel i natt, utgitt av Musikk-Husets Forlag i 1953, har storken Ibrahim fått selskap med bl.a. ”Spring-stepp” (”Nig och kuta rundt”), ”Dovre-slow” og ”Næsning på Hamarmarten” (”Samling vid pumpen”).


Samme år ga Ulf Peder Olrog ut heftet Kökspolka och 7 andra av Alf Prøysens visor.
Her er også ”Stenröset borti backen” (”Steinrøysa borti bakken”), ”Kom nu i kväll” (”Kjæm du i kveld”), ”Drömmar i köket” (”Hu Klara på Dal”) og ”Läggdags” (”Bånsull”). Siden oversatte han flere av barnevisene og Amdahl/Prøysen-slagerne, som "Sønnavindvalsen".



Det gode samarbeidet de to imellom viste seg også ved at den siste visesamlingen Alf Prøysen ga ut heter "Så seile vi på Mjøsa" og andre viser. Om Olrog-visene står det i forordet: "Jeg har bare omplantet dem i norsk jord, nærmere bestemt Hedemarken. Til og med visa som boka har fått navn etter, er en vise som Ulf Peder Olrog skrev for mange år siden, og kalte ’Resan til Cyteræ’ etter et fransk maleri fra 1700-tallet. Akkurat der følte jeg meg så bortkømmin at jeg tok med meg visa tel Mjøsa og døpte den: ’Så seile vi på Mjøsa’."

Elin

Troløs kjærlighet og forbyttede vanter

For ganske mange år siden fikk jeg dette skillingstrykket med "En smuk Kjærlighedssang". Innholdet i teksten er ikke så spesielt, det handler om falskhet og svik i mange, mange vers. Men på baksiden av skillingstrykket har ei jente som heter Anna skrevet med blå penn:

"da du Martin har tat Vantene mine og jeg ikke er god til at finde dem igjen saa maa du ha taget dem - saa faar jeg tage dise graa Vantene som liger her saa faar vi bytte senere.
Godnat og tak for i Dag"

Vi kan vel tenke oss at det har vært ungdom samlet, kanskje for å synge viser siden beskjeden er skrevet på baksiden av et skillingstrykk.
De to som hadde forbyttet vanter døde i hhv. 1912 og 1921, opplyser hun som sendte visa til meg i sin tid.

Elin

Sølvi Wang er død

I går kom meldingen om at Sølvi Wang er død, 81 år gammel.
Hun ble født 28. august 1929, og begynte tidlig å synge. Hun opptrådte fast med farens band, "Yngvar Wangs orkester", fra hun var 8 år.

Hun ble etter hvert kjent både som slagersanger, revyartist og skuespiller. I 1948 begynte samarbeidet i gruppen The Monn Keys, ledet av Egil Monn-Iversen, som hun senere giftet seg med. Med denne gruppen hadde hun mange store suksesser både på TV (bl.a. i programserien Slagerparaden), film og på plater.

Sølvi Wang var ned i en rekke revyer både på Chat Noir og Edderkoppen i Oslo. I 1963 kom hun til Det Norske Teatret hvor hun ble den ledende musikalstjernen med hovedroller og store roller i bl.a. Trost i taklampa, The King and I, Bør Børson jr. og Ungen.

Les minneord om Sølvi Wang her.

Elin