Invitasjon til seminar om mellomalderballader og jubileumsfest for Norsk visearkiv!

I haust er det 30 år sidan Norsk visearkiv vart starta og me ynskjer å markere dette med eit seminar om mellomalderballadar og jubileumsfest den 24. oktober!

Program:

10:30 Kaffe, registrering

11:00 

Balladesong ved Ragnhild Furholt

11:10 

Åpning ved Stortingsrepresentant Olemic Thommesen (Høgre)

11:20 

Norsk visearkiv og balladane i vår tid.  Velle Espeland

11:40 

Punktum eller fluelort? - om å transkribere balladeoppskrifter. Ellen Wiger, Elin Prøysen og Astrid Nora Ressem.

12:00 

Sångarna, forskarna och balladutgåvorna - En kritisk granskning av balladforskningen i Finland. Ann-Mari Häggmann (Finland)

12:30 Enkel lunsj

13:30 

Kråkevisa!

13:40 

”De gamla frågade fan efter tackten” – att sjunga en berättelse.  Margareta Jersild (Sverige)

14:10 

"Fortællende sangudtryk hos traditionelle sangere" - fra overlevering til fremførelse. Lene Halskov (Danmark)

14:40 Kaffepause

15:00 

Balladesong med kommentar.  Ragnhild Furholt

15:15 

«Det maa ansees som uvæsentligt enten Meddeleren heder Per eller Paal», meinte Lindeman. Kan vi lære noko av biografiane til dei gamle balladesongarane?  Olav Solberg

15:45 

Oppsummering ved Liv Kreken

16:00 

Seminar slutt

19:00 

Jubileumsmiddag på Le Bouchon,  Henrik Ibsensgate 60

-

Pris for seminar:              Kr. 200,- (150,- studentar)                         

Pris for middag:               Kr. 600,-

Bindande påmelding til liv@visearkivet.no innan 5. oktober.

For meir informasjon kontakt Liv Kreken på tlf: (+47) 93434977

Sexpress i middelalderen

"Ungersvein på tinget" er navnet på en av middelalderballadene vi nå har lagt ut på bokselskap.no. 

En del av de tekstene vi legger ut til nedlasting er slike som samlerne på 1800-tallet syntes var for dristige til å ta med i trykte samlinger. Mange har derfor levd et nedstøvet liv i arkivskuffene.

For å snakke dagens språk, handler "Ungersvein på tinget" om ei jente som gjerne vil ha sex med en gutt. Han er ikke interessert og låser døra for henne. Hun sparker inn døra og kryper opp i senga hans, men det nytter ikke. Han snur ryggen til henne.
Så drar unggutten til tinget og klager på sexpress fra jenta. Han vil være i fred om natta! Men der får han ikke medhold. På tinget skjønner de ikke problemet, og han må reise hjem i skam.

Les hele visa med kommentar her.

Elin

Lindeman og Draumkvedet

I forbindelse med Lindeman-året har Astrid Nora Ressem ved Norsk visearkiv og Øyvind Norheim ved Nasjonalbiblioteket skrevet en interessant artikkel på nettsidene til Lindemans legat. Her kan vi  lese om hvordan Draumkvedet ble det nasjonaleposet vi oppfatter det som i dag. 

Ludvig M. Lindeman nedtegnet flere melodier til Draumkvedet, og  i 1863 og 1885 ga han ut to arrangementer der han brukte fire av disse melodiene og deler av M.B. Landstads restituerte tekst.
En som bidro sterkt til å vekke folks begeistring for Draumkvedet var Thorvald Lammers. Han var en av Norges betydeligste mannlige sangere på den tiden, og han spilte også en viktig rolle som kordirigent.

I 1891/92 hadde Lammers fulgt folkloristen Moltke Moes forelesninger om Draumkvedet. Han ble betatt av folkevisene og holdt siden en rekke konserter.  I 1896 framførte han en forkortet versjon av Moltke Moes restitusjon av Draumkvedet med fire melodier nedtegnet av Ludvig Mathias Lindeman. Han sang det hele a capella, altså uten akkompagnement. Dette var en stor og uvanlig begivenhet, det var fulle hus og konserten ble gjentatt flere ganger, bl.a. året etter i Johanneskirken.

Elin